Fra Ungdommen

Fra Ungdommen

Livet har behandlet ham rimelig slett

For et arr eller to kan ei være lett

Når sårene verker og aldri vil gro;

betennelsen vokser - han mister sin tro 

De vil ikke høre, langt mindre forstå

Hvordan dette menneskes liv vil forgå

Uten et eneste arr på sin kropp

Vil nåtidens hvitfrakker snart gi ham opp

  

Om det sårer med legenes inkompetanse

vil han aldri bli bedre av krass arroganse

For Galskapens ofre fikk en klar anekdote;

“Depresjonene deres er tidsriktig mote”

Han har det ikke bra hvis han gråter hver kveld

Han er ikke frisk hvis han skader seg selv 

Han blir ikke kvitt sin disharmoni

Han er skolens eksempel på schizofreni

Han er som oss andre, og ikke normal

Han kan likevel ende opp suicidal

Han bor i et land tømt for menneskeverd

Han er ingen taper, han er ingen nerd

               

Platen din hakker på velbrukt refreng

Om alle de svakes verbale terreng

Profetien som dømmer blir gjerne reell

Når alt går i sirkel og fyller seg selv

Han erklærer omsider sin egen falitt

Svelger unna sin stolthet, og fallet er fritt

Resultatet blir blodig og taler sin sak:

Tjueandre i første stod dolken ut bak

Diktet handler vel om en gutt som har hatt det ille ut i samfunnet. Og dette er nok en gutt som har hatt selvmordstanker. Kanskje forfatteren er denne gutten? Er litt usikker, men denne gutten må ha hatt det utrolig dårlig. Kanskje han er omringet av dårlige venner?